Anne Marie Løland Jensen

Wednesday, 31 May 2017 10:43

Veiledning for Kjøkkenpratledere

Veiledning for Kjøkkenpratledere.

 Den som driver en Kjøkkenpratgruppe kan ha behov for å komme sammen i en veiledningsgruppe. En slik gruppe kan bestå av flere ledere ved ett senter, eller man kan gå sammen med andre leder i et geografisk område.

Det oppfordres til at lederrollen for denne veiledningen går på omgang: det å kalle inn til møte, sørge for mat og planlegge tema for samlingen.

 Bruk av evaluering etter hver Kjøkkenprat.

Om en vil gå inn for å utvikle seg selv som leder, og Kjøkkenprat som møteplass anbefales å gjøre en skriftlig evaluering etter endt møte.

Det tar ikke så lang tid, og sett gjerne en eller to deltakere til å rydde vekk mat med mer men evalueringen pågår ( i et annet rom).

Notatene herfra kan brukes når en kommer sammen i veiledningsgruppe.

 

Evaluering etter hver kjøkkenprat.png

 

Videreopplæring i emner.

 Refleksjon over tema som gjør at en kan øke sin forståelse for mellommenneskelig samhandling.  Dette har nytteverdi både for den som skal lede og den som er deltaker.

Under utviklingen av Kjøkkenpratveilederen så vi behov for å skaffe oss ny kunnskap, eller finne frem til videoer eller annen undervisning som kunne benyttes.

Opplæringsvideoer utviklet av Kjøkkenprat-prosjektet kan benyttes som utgangspunkt for veiledning. 

Video om følgende tema er lagt ut på YouTube  eller kan lastes ned her.

  • Dramatrekanten
  • Splitt- og hersketeknikker
  • Bearbeiding av tap
  • ”Ryggsekken”
  • Empatisk kommunikasjon
  • Ivareta seg selv.

Undervisningsmanualen ”Klar ferdig gå”.

Grunnleggende forståelse om hvordan vi reagerer på stress og store belastninger finner du i Klar ferdig gå.

Regionalt senter for vold og traumatisk stress, RVTS – Sør har produsert undervisning om viktige tema som bl.a. Toleransevindu, Triggere, Smerteuttrykk og Den tredelte hjernen. Noen Kjøkkenprat grupper har gått til anskaffelse av  undervisningsmanual ”Klar ferdig gå” –  som omtaler disse temaene.

Det er flere bra nettsteder å hente inspirasjon.  – Send oss gjerne tips om du ser annet som er nyttig!

Vi vil nevne:  www.humanova.no

Forstå din sårbarhet og gjør den til din styrke.

https://www.youtube.com/watch?v=10UwPFElwGM

Lær å snakke fra hjertet med empatisk kommunikasjon.

https://www.youtube.com/watch?v=t4ooFDfCzpA&t=921s

Wednesday, 31 May 2017 10:40

Opplæring i å lede Kjøkkenprat

Opplæring i å lede Kjøkkenprat.

 Den første Kjøkkenpraten startet i 2005 med en leder med helsefaglig bakgrunn. Sammen med i en person med brukererfaring utgjorde de et lederteam.  Begge var tilsluttet en brukerorganisasjon. Gjennom å praktisere Kjøkkenprat-ledelse lærte man å drive den. Når det etter hvert skulle nye personer inn i rollene, oppstod behov for å tilføre kunnskap om bl.a. historikk, idegrunnlag og gruppedynamikk.  Brukerskolen i ROM-Agder gav delvis undervisning om dette. 

Det er Mental Helse og brukerorganisasjonen ROM-Agder som har stått for denne opplæringen i vår region.  En ansatt ved ROM-Agder har sammen med en erfaringskonsulent forestått opplæringen. I de siste årene har Kjøkkenpratlederkursene går over to dager, med praksisdager ved en Kjøkkenprat.

En Kjøkkenprat kan lykkes uten mye opplæring!  

 

Må leder være ferdig med egen problematiske historie?

Det hevdes at den som skal lede må være ”ferdig med egen historie”; må ”eie eget liv”.  I dette ligger det bl.a. at man har akseptert vanskelige hendelser, så de ikke fortrenger de andre deltakernes meddelelser.  Men kan vi noen gang bli ferdig med vår historie?  Vi tror at den kan oppdages fra flere vinkler og deles til stadig mer nytte for oss selv og andre!

 

Hvordan kan opplæringen skje i dag?

Organisasjonen ROM-Agder tilbyr Kjøkkenpratlederkurs som det er mulighet å delta på,. Ansatt fra dem kan også reise til andre steder og holde kurs.

Vi anbefaler at den som går på lederkurs skal ha deltatt på noen Kjøkkenprater først.

Det er fullt mulig å komme på besøk til en Kjøkkenprat for å se hvordan det foregår.

Om dette ikke er mulig, så må man gjøre så godt man kan.

Det hører med i anbefalingen noen opplæringsemner. Emnene det gis opplæring i er valgt av brukere gjennom flere år.  De er verktøy til å forstå seg selv og andre, og kan bl.a. gjøre at mellommenneskelige vansker og ulik tolkning kan gi i positivt resultat.

 

Temaer i opplæringen:

  • Historikken bak oppstart av Kjøkkenpraten.
  • Møtestruktur og praktisk arbeid.
  • Ledelse av en Kjøkkenprat
  • Personlig vekst i å påta seg oppgaver
  • Evaluering og veiledning.
  • Empatisk kommunikasjon.
  • Betingelser for bedringsprosesser (recovery).
  • Dialog og samhandling skjer i ”Toleransevinduet”.  Ref undervisningsverktøyet ”Klar ferdig gå” fra regionalt senter for vold og traumatisk stress – RTVS- Sør.

 

Refleksjonsoppgave Kjøkkenpratlederkurs

En refleksjonsoppgave gir rom for tanker, handlinger og følelser over egne erfaringer og opplevelser. Hensikten er å drøfte et bestemt fenomen, et bestemt tema, en bestemt problem-stilling med relevans for det som kan betraktes ønskelig eller mindre funksjonelt. Oppgaven er tenkt som stimulering til læring og selvstendig refleksjon.

Refleksjonsoppgaven åpner for å være personlig. Et råd er å ikke bli for privat eller så selvopptatt at det går ut over sakligheten.

 

Opplesning:

Vi baktaler og vi blir baktalt. Baktalelse er en av de folkeidretter med størst utbredelse. "Baktalelse krydrer", tenker vi. Det er godt med litt underholdning under kaffemåltidet, og det er snadder å bringe fortrolige nyheter om andre.
"Men vær snill å ikke si det videre. Jeg lovet at det skulle være mellom oss." 

Dermed har vi laget oss en helt ny og grei definisjon av fortrolighet og taushetsløfte: "Du skal ikke si det til mer enn en av gangen". Er det så nøye a? De fleste andre slarver da litt. "Det er i grunnen litt trivelig å baktale," innrømmet en kar her forleden, "Hva skal vi ellers snakke om?"

Baktalelse kan knuse og knekke og splitte mennesker, så det holder. 
"Den som baktaler, skiller venn fra venn." (Bibelen)
 "Det er en lett sak å tømme en sekk ull ut av vinduet, men en umulig oppgave å samle den inn igjen." Det er raskt gjort å stjele fra hverandre navn og rykte, men vanskelig å få gitt det tilbake. (Britisk prest)                                                                                             Kilde: Per Arne Dahl

 

Oppgave 1

Skriv dine refleksjoner om hvordan du ville ha reagert på å høre igjen noe svært personlig du har delt på Kjøkkenpraten. Er det er mulig å gjøre dette godt igjen for den som brøt løftet?

Oppgave 2.

Skriv ned hva som kan gjøre en deltaker utrygg og trygg under en Kjøkkenprat. Hver gruppe skriver det de kom til på en flipover.

 Oppgave 3.

Se på bildet av personen som kaster krykkene s.25 i Kjøkkenprat-veilederen. Hvilke tanker gjør du deg og hva føler du?

 

Rollespill.

Å delta i rollespill kan være nifst, men har sterk opplæringseffekt. Ingen skal være tvunget til å spille med, men lederne vil benytte dette som metode.

Noen situasjoner dukker stadig opp i Kjøkkenpratsamlingene når det er ulike

personer samlet. Vi tenker at de følgende situasjoner er gode å øve seg på.  

  • Be en som snakker mye å dempe seg. Forklar grunnen. 
  • Be en synlig ruset komme en annen gang
  • Oppfordre en som aldri sier noe til å snakke
  • En ”manisk” kommer og snakker oppglødd over et tema, for eksempel ”er blitt frelst”  og du imøtegår denne med respekt og avgrensing.

 

 Praksis ved en Kjøkkenprat.

Vi vil svært gjerne at den som deltar i kurset Kjøkkenpratledelse også får prøvd seg i praksis.

I dag pågår Kjøkkenprat fire steder på Agder.

Flere nye steder er under oppbygging pr. mai 2017. Kontakt ROM-Agder for å høre hvor det er mulig, evt. få kontaktopplysninger til en gruppe som er under etablering.

 

Om å finne den som er egnet til å lede.

Ikke alle kan lede en Kjøkkenpratgruppe, og skal gruppen kunne utvikle relasjon til andre, må deltakerne kjenne seg trygg.

Lederen må kunne se både den enkelte og de mange på en gang, og fange det som skjer i rommet. Det er ikke selvsagt at en helseutdannet person har denne evnen, -  og en som ikke har evnen bør ikke settes til å lede en Kjøkkenprat.

En håndverker, eller en med erfaring i kundebehandling kan være velegnet. snekker kan være god til å lede sier en dame.

Leder og medleder kan også støtte hverandre for å utvikle seg.  De kan gjerne ha forskjellige evner, utdannelse og erfaring slik at de utfyller hverandre.

Et råd til ledere fra en erfaringskonsulent:

Tenk på det når du setter deg ned på stolen og skal innta ledelsen at du er viktig, der du sitter. Du skal være autoritær i en positiv forstand. En må ikke tenke negativt om seg selv - at en ikke er noe, at andre er viktigere, klokere osv.  Den som påtar seg oppgaven bør snakker vel til seg selv, for å befeste sin oppgave og egnethet. 

 

Leder bør kunne:

  • være åpen om egne psykiske livserfaringer
  • sette seg selv til side når en er i lederrollen
  • følge med på hvem som ber om ordet
  • kan fordele tida og oppmerksomhet til alle
  • takle at vanskelige tema dukker opp
  • avgrense en deltaker på en ikke-støtende måte
  • sette i gang til samtale om
  • vise respekt til alle, uansett kultur, rolle og/eller ”fremtoning”
  • være tro mot retningslinjene
  • ta opp brudd på en retningslinje med den det gjelder
  • er villig til å veiledes
  • møter til veiledningssamlinger

Viktig:

Det kan alltid skje at selv den beste lederen opplever å ikke lykkes en dag. Det er helt ok. Ingen skal trenge å være perfekte! 

Wednesday, 31 May 2017 09:50

Omtale av en Kjøkkenprat

Hva er en Kjøkkenprat?

 

Kjøkkenpratenble opprettet basert på kjennskap til selvhjelpsgrupper, og som en møteplass for brukeres erfaringskunnskap. Navnet Kjøkkenpraten ble gitt ut fra erfaringer fra institusjonspsykiatrien der pasienter var sammen med kjøkkenpersonalet til en kopp kaffe, eller de fikk tatt ut frustrasjon ved å kna brøddeig.  Etter sykehusoppholdet var det noen av pasientene som hevdet at kjøkkenpraten var det som reddet dem[1]. Den opplevdes likeverdig og bedre enn for eksempel samtale med psykiateren.      

I boken Medaljevinnerne[2] skriver Frank Grude (2012) om Kjøkkenpraten:   

 ROM har et hjerte, og det blir kalt Kjøkkenpraten. Alle som har deltatt på en kjøkkenprat i ROMs regi vil nok være berørt av den i etterkant. …. den positive og uformelle måten å møtes på, er en utmerket måte for mestring og vekst i eget liv (s.139) . 

Til tider har Kjøkkenpraten vært fremstilt som en selvhjelpsgruppe, men den har karaktertrekk som avviker fra det, bl.a. ved at man ikke trenger melde sin ankomst på forhånd, eller ha søkt noe sted om å få delta. En selvhjelpsgruppe har ikke gruppeledelse (se www.selvhjelp.no). Til Kjøkkenpraten kan man komme når en selv har behov for det, og gå der så lenge man selv ønsker. 

Målgruppe.

Målgruppen for Kjøkkenprat er mennesker som ønsker å komme sammen og utveksle erfaring om psykisk helse. Kjøkkenpraten kan beskrives som en samling rundt et stort bord gjerne i tilknytning til et kjøkken eller spisesal. Den er åpen for alle, unge og eldre, og ulike kjønn. 

Hva skjer på en Kjøkkenprat?

En Kjøkkenprat ledes av to personer. Hovedleder har gjerne erfaring med å lede grupper. Med-leder kan være en som er i opplæring for å lede.  Lederne kan være bruker, pårørende, fagperson eller organisasjonsrepresentant. På sett og vi har Kjøkkenpraten vært en møteplass også for integrering av erfaringskunnskap og fagkunnskap

Er man på Kjøkkenprat, som leder eller deltaker, snakker man om egne tanker, følelser og erfaringer. De første årene ble det gitt en muntlig orientering om møtestruktur ved oppstart. Etter hvert er det utviklet et skriv om retningslinjer som leses ved oppstart av samlingen. Praten foregår i runder slik at alle tilstedeværende gis anledning til å snakke.

Metaforen ”Været inni deg” benyttes til å beskrive hvordan man har det i dag. Det er ingen plikt til å dele personlige ting. Det åpnes for forslag fra deltakerne til tema som ønskes reflektert over. Kommer ingen med det, kan leder komme med et forslag.  I kjøkkenpraten inngår servering av et enkelt måltid mat. Kjøkkenpraten varer 2 timer.   

Gjennom felles veiledninger er det laget forslag til temaer som kan brukes under en Kjøkkenprat. Dersom det ikke kommer frem temaer som ønskes der og da i kjøkkenpraten kan en foreslå tema blant listen over tema samtale-lederne har med seg. På veiledningene har det da også kommet frem hvilke tema som ledere ønsker mer kunnskap om, og dette er da implementert i opplæringen til dem som skal lede.

Mange personer har vært innom en Kjøkkenprat på de åtte stedene dette har vært drevet i årenes løp. Noen steder er Kjøkkenpraten lagt ned, og andre steder fungerer den år etter år.

En Kjøkkenprat vil ha sykluser, perioder det er veldig bra og så en periode hvor det ikke skjer så mye nytt. Erfaring viser at det å få med nye til Kjøkkenpraten som kan kjenne seg trygge der, er i seg selv en spore til at Kjøkkenprat fornyes.

Kjøkkenpraten er en stafett, en videreføring av erfaringskultur som gir liv og håp.

Kulturplakat for Kjøkkenpraten:

 kulturplakat.jpg

 

[1] Fortalt av Hildur Kvelland og Liv B Ravnevand til ROM-Agders første leder Anne Marie Dybo

[2]  Grude, F. (2012). Medaljevinnerne. En dristig bok om hvordan livet kan leves og overleves. Kristiansand: Grude Kunnskapsformidling.

Thursday, 18 May 2017 08:45

Kjøkkenpratlederkurs

Ekstra Stiftelsen bevilget midler til et Rehabiliteringsprosjekt. Det har pågått i over to år og er nå ferdigstilt. Prosjektet skulle ved hjelp av forskere med bruker- og pårørendebakgrunn intervjue deltakere fra ulike Kjøkkenprat-grupper og hvilken påvirkning dette har hatt på dem. Resultatet av brukerstudien skulle inngå i en ”Veileder for oppstart og drift av Kjøkkenprat”. Den ble publisert i april 2017 sammen med selve brukerundersøkelsen.

Nå tilbyr ROM-Agder opplæring i å lede en Kjøkkenprat. Første kursmulighet er i Lyngdal i 31.mai - 1.juni. Kurset skjer i samarbeid med Mental Helse og Røde Kors.

Påmelding til Anne Marie Løland Jensen: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

Informasjon om Kjøkkenpraten

Kjøkkenpratlederkurs

 

 

 

You are here:Hjem>ROM-Agder - Anne Marie Løland Jensen