Hvem begynte med recovery?
Bak fremveksten av recoveryperspektivet ligger kampen om grunnleggende menneskerettigheter og motstanden mot institusjonsbehandling. Personer med egenerfaringer og også forskning, viste at mange med alvorlige psykiske problemer kommer seg.
Recoveryperspektivet oppsto som en motvekt mot den tradisjonelle forståelsen av behandling og bedring, der fokuset først og fremst er å redusere symptomer og bedre fungering i hverdagen.
På 1960- og 70-tallet begynte mange å stille spørsmål ved den rådende kunnskapsforståelsen og behandlings-tradisjonen i de psykiske helsetjenestene. På 1980-tallet var Patricia Deegan den første som beskrev recovery som individuell og personlig prosess. Hun beskrev at personer som har psykiske helseutfordringer kunne oppleve bedring ved å oppdage nye sider av seg selv, og dermed utvikle en ny og sterkere identitet.
Etter hvert har mange flere verden over fortalt om sine bedringshistorier, blitt «experts by experience» og formidlet håp til andre med samme erfaringer.