Brukermedvirkning

ROM-Agder jobber for å styrke bruker- og pårørendestemmen. Vi tilbyr kurs og veiledning på individ- og tjeneste nivå. Vårt mål er synliggjøre viktigheten av bruker- og pårørendekompetansen i utvikling og som ledd i kvalitetssikring av helse og velferdstjenester.


Sammen med våre samarbeidspartnere bygger vi også opp likepersontjeneste ved Sørlandet sykehus, Klinikk for psykisk helse og avhengighet. ROM-Agder tilbyr likepersonkurs og recovery-støttende kurs for å kvalitetssikre dette arbeidet. Vi er også samarbeidspart til DPS Østre Agder og Lillesand Ressurssenter som er med å teste ut samhandlingsplattformen NYBY.

ROM-Agder har gjennom flere år vært engasjert i å styrke brukermedvirkning på tjeneste -og systemnivå gjennom deltakelse i prosjekter knyttet til forskning på Universitetet i Agder UiA , (HUSK prosjektet, UNIK, Et samfunn for alle, PraxisSør og Praxisbruker). Vi har også samarbeidet om veiledning av sosionomstudenter fra 2011 og holdt foredrag for studenter på Fagdager ved ulike fakultet. Vi har også deltatt i utvikling av etter- og videreutdanningsprogram. UiA har vært representert i vårt styre i flere år.

I tillegg har vi også hatt foredrag på flere DPS-er, og har bidratt i ulike råd og utvalg på sykehus og hos statsforvalter. ROM er et regionalt brukerstyrt senter (RBS). Vi er ett av fem på landsbasis. Styret vårt har representanter fra mange ulike brukerorganisasjoner og interessefellesskap innen feltet psykisk helse og rus, og vi har utviklet et omfangsrikt nettverk av ressurspersoner.

Alle ansatte og medarbeidere ved ROM- Agder har erfaring som bruker- og eller pårørende. I tillegg har flere relevant faglig utdannelse innen psykisk helse og rus. Brukermedvirkning er et helt sentralt element i recoverytenkningen som er grunnlaget for ROM-Agders virksomhet.

Brukermedvirkning er 

En lovfestet rettighet (lovdata.no). Det betyr at brukere og pårørende har rett til å medvirke og ha innflytelse på egen behandling i helsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesten har på sin side plikt til å involvere brukere og pårørende. Det er en forutsetning for god brukermedvirkning at informasjonen er tilpasset mottaker/bruker.

Formålet med tilskuddsordningen der ROM-Agder søker midler er å integrere bruker- og/eller pårørendemedvirkning i helse- og omsorgstjenestens utvikling og kvalitetsforbedring. ROM-Agder skal bidra med bruker- og pårørendemedvirkning på system- og tjenestenivå basert på brukerkompetanse og brukerfaringer. Brukere og pårørendes erfaringer er likeverdig fagkunnskap i kurstilbudet ved ROM-Agder. Erfaringskunnskap bringes også inn i aktuell forskning og undervisning ved Universitetet i Agder. Vi samhandler med brukerorganisasjoner om å finne representanter til rådgivende utvalg i kommuner og spesialisthelsetjenesten og vi deltar i innovative prosjekt.

Vi har også avtale med KBT-fagskole i Trondheim for erfaringskonsulenter, og tilbyr høyere yrkesrettet utdanning for studenter i Agder; et studie som gir 60 studiepoeng. En erfaringskonsulent er en person som bruker sine egne erfaringer fra store livspåkjenninger eller sykdom i sitt arbeid innen helse-, sosial- eller velferdstjenester. Disse erfaringene kan inkludere psykiske helseutfordringer, rusproblemer eller andre sykdommer. Erfaringskonsulenter jobber ofte med oppfølging av brukere, men kan også fungere som rådgivere på ulike nivåer i tjenestene. Erfaringskonsulent er lønnet arbeid.


I lovdata finner du følgende om brukermedvirkning:

Brukermedvirkning kan foregå på tre ulike nivåer:

•  Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse på behandlingen de får i helse- og omsorgstjenesten. Brukermedvirkning på individnivå er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven (lo.BRUKERMEDVIRKNING vdata.no) kapittel 3.

•  Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner i helsetjenestene, for eksempel på et sykehus.

•  Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester, for eksempel gjennom samarbeid med Statsforvaltere, regionale kompetansesentre eller direktorater.

•  Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester, for eksempel gjennom samarbeid med Statsforvaltere, regionale kompetansesentre eller direktorater.

Brukermedvirkning innebærer at:

•  brukere og pårørende deltar aktivt i vurderinger og beslutninger om egen behandling og oppfølging

•  bruker- og pårørendekunnskap blir forstått og brukt som et likeverdig kunnskapsområde i tjenesteutvikling, gjennomføring og evaluering på system- og tjenestenivå

•  bruker- og pårørendeorganisasjoner, brukerstyrte senter, erfaringskonsulenter og andre pasient- og brukerstemmer har en felles forståelse av hverandres roller og ansvar

•  ansatte og ledere i tjenestetilbudene legger til rette for økt bruker- og pårørendemedvirkning.

På tjeneste- og systemnivå er brukermedvirkning i kommunehelsetjenesten en lovfestet rettighet som følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 (lovdata.no) og i spesialisthelsetjenesten en lovfestet rettighet i helseforetaksloven § 35 (lovdata.no).

Helse- og omsorgstjenesten har også plikt til å informere brukere og pårørende om klagemuligheter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7.

Samarbeid mellom bruker og fagutøver

En god dialog mellom bruker og fagutøver er en forutsetning for å få til et så godt og individuelt tilpasset behandlingstilbud som mulig. Brukermedvirkning innebærer ikke at brukeren er ansvarlig for valgene som tas. Det er den ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har det det faglige ansvaret.

Pårørende i et medvirkningsperspektiv

Helse- og omsorgstjenesten skal også legge til rette for godt samarbeid med pårørende, og tilby dem nødvendig støtte. Mange pårørende har store ansvars- og omsorgsoppgaver overfor sine nærmeste. De kan være en nyttig og viktig ressurs for den de er pårørende til, og kan ha viktig informasjon for å få til et så godt behandlingstilbud som mulig. Samtidig er det viktig at pårørendes egne behov blir møtt.

Det er brukeren/pasienten selv som bestemmer hvem som er pårørende. Om pasienten ikke er i stand til å si hvem som er pårørende, er det den som har mest varig og jevn kontakt som utpekes som pasientens pårørende. Hvem som er pårørende og hvilke funksjoner pårørende har, er lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven (snl.no).