Nettverk for brukermedvirkning i forskning og fagutvikling

Første dag

Liten gjennomgang av filosofi og etikk historien presentert av Bjørn Torgrim Ramberg, professor i filosofi fra UIO.

Her fikk vi en liten innføring i «kunnskapens blindsider» Hvordan ganle, hierarkiske holdninger hindrer ny kunnskap, Vi ble presentert for «enhetstanken» hvor man grunnleggende tror at all vitenskap er en del av et hele, og at man ved forskning kan finne altets nøkkel. Vi ble fortalt hvordan dette ble utfordret av John Dupre, som bragte inn et grunnsyn mer preget av situasjon og kontekst, og hvordan dette åpnet for et nytt forklaringsmangfold.

Han snakket videre om representasjon, hvordan få med alle som har noe å si? Han problematiserte det faktum at å søke en type kunnskap kan utelukke andre. Han snakket om autoritet i forskning, og betydningen av refleksivitet, altså å klare å ta et steg til siden for å se hvor du står……Et meget interessant og tankevekkende innlegg!

Ann Britt Sandvin Olsson fra Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse.

Trakk igjen frem viktigheten av å forske på de kommunale tjenestene. «Alle bor jo i en kommune» som hun sa.  Dette belyste hun ut fra igjen et demokratiperspektiv, trakk også inn oss alle som konsumenter av disse tjenestene.

Hun problematiserte også det hun kallte en eksklusivitet, og etterlyste det hun kalte «de nye stemmene»

Avsluttet med å snakke om maktbalanse i forskningen, og konkluderte med at likeverdighet er en utopi.

Snefrid Møllersen fra Finnmarkssykehuset gav en presentasjon av et levekårs og livskvalitets prosjekt hun hadde ledet blant reindriftsamer i Finnmark. Trakk særlig frem vansker med å komme i posisjon grunnet manglende tillitt i gruppen som skulle forskes på.

Snakket om viktigheten av å forske med, og ikke på. Hvordan forskerne måtte ta hensyn til to ulike virkeligheter, og betydningen av å være tålmodig..Dette prosjektet måtte gå fremover i samenes eget tempo.

Etter lunsj snakket Gunnhild Berglen, Erika Reiersen og Eirik Irgens fra Helse Nord. Veiledning av forskere i bruk av brukermedvirkning.

Her ble det trukket frem viktighet av kommunikasjon, om tidlig inkludering, utdannelse/kursing av medforskere, bevissthet rund hvem og hvordan man rekrutterer. De var også inne på betydningen av inkluderende språk, eierskap til prosjektet, adekvat belønning/lønn, godtgjørelser osv. Samt en forståelse av at ekte samforskning tar tid.

PARALLELLSESJONER.

Jette Møllerhøj fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse orienterte om deres arbeid.

Line Hole fra Eupati Norge fortalte om et utdanningsprosjekt basert på samarbeid mellom pasienter, akademia og legemiddelbransjen. Dette er finansiert av EU og tar sikte på å utdanne medforskere innen legemiddelbehandling.

Ole Petter Askheim fra Unversitetet i innlandet: Er brukermedvirkning bidro til annerledes forskning, blir bedre?

Han trakk frem de demokratiske fordelene samt at medforskningen også bidrar til å styrke medforskerne.

Hans konklusjon var at riktig og god bruk av medforskning absolutt var med å gjøre resultatene bedre.

Eksempel på hvordan forskere og medforskere kan bruke forskjellig språk:

• Det som for forskeren var en "bruker", var for brukeren selv en "beboer".
• Et "botilbud" var et "hjem", og en "aktivitet" en "jobb". (Nyttig å ta med seg).

Han tok også opp noen kritiske røster hva gjelder medforskning, og konkluderte med at medforskningsprosjekter må leve opp til alle normale standarder for forskning, og ikke bli «forskning light»

Den første dagen ble avsluttet med en presentasjon av et pasientundersøkelsesprosjekt ved Sykehuset i Telemark hvor man på psykose avdelingen engasjerte seg i å finne ut hvordan pasientene EGENTLIG hadde det.

Mange av de gode erfaringene herfra deles med enkelte andre innlegg, men de la spesiell vekt på at antallet brukere og forskere/ansatte skulle være likt.

De var nøye på å inkludere tidlig, og at deltakernes tanker om prosjektet og dets gjennomføring skulle tas hensyn til hele veien.

De fant at pasientene generellt hadde lite kunnskap om brukermedvirkning før de ble involvert.

Det ble igjen lagt vekt på språk, samt at all metodeinnføring ble gitt alle samtidig.  Erfaringen av dette er at interessen for å gjennomføre tilsvarende arbeid har økt på hele sykehuset, både psykiatri og somatikk.

Andre dag

Dag to åpnet med tre sanger fra The Beatles glimrende fremført fra scenen.

Dagens første innlegg var en orientering om et stort livskvalitetsprosjekt for ungdom i Stavanger.

Her ble vi orientert om rekruttering, inkludering og honorering av de innvolverte. Mye gikk på de samme gode metoder vi hadde blitt fortalt på dag en. Tid ble nevnt.Lange møter for at alle skulle få si sitt. Etter hvert utviklet prosjektet seg til å handle om ungdom med fremmedkulturell bakgrunn.

Det ble også poengtert at mange av deltakerne har gått videre med høyere utdanning i etterkant, men det kan kanskje forklares i noen grad med det opprinnelige utvalget.IB klassen fra St.Olavs skole.

Deretter ble vi introdusert til en stor undersøkelse om barn og unges helse og livsmestring i Finnmark.

En undersøkelse som ble gjort parallelt med en gruppe voksne. Resultatene viste at hva de voksne trodde de unge var opptatt av i stor grad ikke stemte.

Avslutningsvis fikk vi to korte introduksjoner til utdanning/skolering av medforskere.

Et tilbud fra Universitetet i Innlandet, og Sagatun recovery, og et fra KBT fagskole i Trondheim.

Dette ble i stor grad en repetisjon av hva som ble sagt tidligere, men gode og gjennomarbeidete innlegg.