Hvordan kan bruker- og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap ivaretas og implementeres i kunnskaps- og tjenesteutvikling på en god måte?

25. mars 2025 hadde vi, regionale brukerstyrt sentere (RBS) et veldig positivt møte med Jan Fredrik Andresen og Silje Lindebrekke fra helse- og omsorgsdepartementet. Innledningsvis ble vi tatt godt imot av vår kollega på Sagatun brukerstyrtsenter, Kårhild Husom Løken. Kårhild ledet møtet med å presentere det unike arbeidet RBS-ene driver med, våre mål og visjoner.

Jan Fredrik Andresen som leder et prosjekt for utredning av organisering av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialhelsetjenesten, holdt et viktig innlegg. Han pekte på nye trender i helseforvaltningen i Norge, med fokus på endringer i organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen. Dette basert på Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2023 og en rapport avgitt 11. mars 2023. Rapporten peker på at forvaltningen må moderniseres for bedre å kunne møte dagens utfordringer og behov. Dette inkluderer å sikre kompetanse og effektiv drift.

En modernisert forvaltning vil være bedre rustet til å håndtere komplekse helseutfordringer og implementere innovative løsninger. Det er behov for en mer samlet organisering av kompetansesentrene for å sikre at de kan svare på kommunenes behov. Dette inkluderer å se på samfunnsoppdraget og finansieringen av ideelle organisasjoner og kompetansesentre. En samlet organisering vil bidra til bedre koordinering og utnyttelse av ressurser. 

Forebygging  

Andersen understreket behovet for å satse mer på forebyggings området, som i dag ofte taper i konkurransen om ressurser. Det er behov for mer forskning på hva som virker innen forebygging. Mye av forskningen dreier seg om andre områder som ikke nødvendigvis er nyttige for kommunene i deres hverdag. Kommunene etterspør forskning som er relevant for deres spesifikke behov og utfordringer. Forebyggingstiltak må være tilpasset kommunenes spesifikke behov og utfordringer for å være effektive. Forebygging gir ikke umiddelbare politiske resultater, og andre tiltak som gir raskere politisk avkastning blir ofte prioritert. Dette gjør det vanskelig å få tilstrekkelig oppmerksomhet og ressurser til forebygging. Selv når forebyggingstiltak blir satt i gang, er det ofte mangel på oppfølging. Dette fører til at behovene oppstår på nytt fordi de grunnleggende vedlikeholdsbehovene ikke blir håndtert. Derfor er det viktig å sikre at forebyggingstiltak følges opp med forskning for å se om det har langvarig effekt.  

Hvordan bidrar RBS-ene i reform og videreutvikling?

På slutten av dagen ble RBS sin rolle som kompetansenettverk/senter i samarbeid med de etablerte kompetansesentrene diskutert. Det ble understreket at det er viktig at RBS`ns arbeid har regional forankring og er tilgjengelige for alle kommuner, uavhengig av størrelse og ressurser. Dette vil sikre at alle kommuner har tilgang til nødvendig kompetanse og støtte.

Han tok opp anbefalingene og utfordringene, med fokus på hvordan bruker- og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap kan ivaretas og implementeres i tjenesteutviklingen på en god måte. Man ser at det er avgjørende å integrere bruker- og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap i tjenesteutviklingen, for å sikre at tjenestene er relevante og effektive. Dette vil bidra til å forbedre kvaliteten på helsetjenestene og gjøre dem mer tilpasset brukernes behov.

Her er det også behov for å styrke kompetansen innen forebygging, både gjennom utdanning og opplæring av personell. Dette inkluderer å gi folk oppdatert helsekompetanse og bruke den kapasiteten effektivt. Utdanning for erfaringskonsulenter er et viktig skritt i denne retningen. 

Konklusjon:  

Forebygging og relevant forskning er nøkkelpunkter, og det er viktig å sikre kompetanse og utdanning for å møte kommunenes behov og styrke bærekraftige tjenester. Jan Fredrik Andresen understreker viktigheten av å integrere erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende i tjenesteutviklingen. Han diskuterer utfordringene med organiseringen av kompetansesentrene og behovet for en mer samlet og effektiv tilnærming.

Andresen avslutter med å fremheve betydningen av brukerstemmen og pårørende i utviklingen av helsetjenester.